På selveste skuddårsdagen torsdag 29.02.2024 ble 7 av Stortingets partier (regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, samt Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, SV og MDG) enige om hovedpunktene i et nytt pensjonsforlik.
Pensjonsforliket innebærer:
en enda større harmonisering eller tilpasning av eksisterende regler i offentlig og privat sektor
en mer rettferdig offentlig alderspensjon
et mer forutsigbart og sosialt pensjonssystem de nærmeste årene
styrking av «arbeidslinja»
Dette er hovedpunktene:
Normert pensjonsalder settes til 67 år, og økes når levealderen øker.
Den øvre aldersgrensen for statsansatte og andre medlemmer i Statens Pensjonskasse økes fra 70 til 72 år. Aldersgrensen blir dermed den samme som for ansatte i privat sektor.
Utredning av tiltak, herunder hjelpemidler: Dette for å gjøre det enklere å stå lenger i jobb utover de ordinære aldersgrensene i aldersgrenseloven (staten) og arbeidsmiljøloven, herunder vurdere bedriftsinterne aldersgrenser.
NAV- sikkerhetsnettet: Sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger økes med høyere pensjonsalder.
Ny evaluering av hovedpunktene i pensjonssystemet om rundt 10 år ut fra forventet levealder og økonomisk og sosial bærekraft.
Utredning av en folketrygdbasert sliterordning: Sliterordningen skal gjelde de som ikke klarer å stå i arbeid frem til ny normert aldersgrense og som ikke kvalifiserer for uføretrygd. Ordningen innføres samtidig med øvrige pensjonssystem- endringene, og skal økes gradvis fra og med 1964- årskullet. Denne offentlige sliterordningen skal – i likhet med slitertillegget i privat sektor- ta utgangspunkt i en årlig ytelse på 0,25 G (i dag i underkant av 30 000 kroner) for ansatte som går av 5 år før normert pensjonsalder. Går den ansatte av senere, trappes sliterytelsen gradvis ned.
Plikten til fratreden ved særaldersgrense gjeninnføres ikke, slik at ansatte med særaldersgrense også kan fortsette å jobbe etter nådd særaldersgrense. En prosess om behovet for fremtidige aldersgrenser, herunder hvilke grupper som skal ha særaldersgrenser i fremtiden, skal utredes fremover.
Alderspensjon til uføre styrkes ved at uføre skjermes for 2/3- deler av effekten av levealdersjusteringen og med innføring av en overgangsordning for uføre i 1954- 1962- årskullene.
Justering av minsteytelsene i pensjonssystemet skjer etter en kombinasjon av lønns- og prisvekst for å opprettholde pensjonisters kjøpekraft.
Ny grense for privat pensjonssparing i IPS- ordning: Fra og med statsbudsjettet for 2026 er sparegrensen i IPS på minst 25.000 kroner årlig. I dag er det som kjent mulig å spare 15.000 kroner årlig.
Utvikling av ny og omfattende NAV- informasjonsstrategi for pensjon og pensjonsvalg
Vi følger den videre prosessen med stor spenning i kommende nyhetsbrev!