I slutten av februar 2024 ble 7 av Stortingets partier enige om hovedpunktene i et nytt pensjonsforlik, med blant annet forslag om ny normert pensjonsalder når levealderen øker, ny øvre aldersgrense for statsansatte og utredning av et folketrygdbasert slitertillegg.
For hovedpunktene i pensjonsforliket, se her.
Nettopp fordi pensjonsforliket innebærer store lovendringer, utarbeides det nå et høringsnotat av Arbeids- og inkluderingsdepartementet med siktemål september 2025. Trolig vil et folketrygdbasert slitertillegg være en sentral del av høringsnotatet.
Det folketrygdbaserte slitertillegg er foreslått å gjelde de som ikke klarer å stå i arbeid frem til ny normert aldersgrense og som ikke kvalifiserer for uføretrygd. Ordlyden i Pensjonsavtalen er at sliterordningen skal utformes «etter mønster fra privat sektor», som vil tilsi at det skal være en nedre uttaksgrense (i dag 62 år).
Forrige fredag 14.02.2025 kom Statistisk Sentralbyrå (SSB) med en rapport som belyser de økonomiske og fordelingsmessige virkningene av innføringen av et slitertillegg i folketrygden ut fra to alternativer:
Normert aldersgrense (iht. pensjonsforliket): Ifølge rapporten vil den direkte effekten av slitertillegget være en økning i pensjonsutgiftene på rundt 0,8 milliarder kroner årlig innen 2060 og om lag 1,8 milliarder kroner i et scenario der individene avstår fra å delta i arbeidslivet med små inntekter under 1 G som resulterer i tap av slitertillegget. Sterkere atferdsendringer kan øke kostnadene betraktelig hvis flere velger å gå av tidligere fra arbeidslivet.
Individuell kvalifiseringsalder (SSB- forslag): SSB- rapporten vurderer hensiktsmessigheten av å heller knytte slitertillegget til den alderen der den enkelte kvalifiserer for pensjonsuttak. Dette alternativet fanger opp flere personer i lavinntektsyrker og med avbrudd i arbeidskarrieren, som ofte har størst behov for tillegget. Modellen viser at dette øker antall mottakere fra 100 000 til 190 000 innen 2060, og øker kostnadene til 3,4 milliarder kroner. Men ordningen treffer da en mer sårbar gruppe, som ellers kunne falt utenfor.
Rapporten konkluderer med at en sliterordning kan være en treffsikker sosialpolitisk reform, men at utformingen har store budsjettmessige konsekvenser. Ifølge SSB gir alternativet med individuell kvalifiseringsalder bedre målretting, men utgiftene øker betydelig.
For SSB- rapporten, se her.
Comments