I Tariffoppgjøret 2018 ble NHO og LO enige om å gjennomføre en utredning av en ny ordning for AFP i privat sektor. Ny mulig reformert AFP- modell er nå ferdig utredet, og den innebærer grovt sagt at flere får mindre AFP. Men finansieringen gjenstår. Staten ønsker i dag ikke å legge mer penger på bordet.
1. Hvem vil kunne få gammel og/ eller ny privat AFP?
Utredningen tar sikte på at den nye AFP- ordningen legges om i 2023. Det skilles derfor mellom tre hovedtyper årskull:
· Årskull t.o.m. 1960
AFP etter dagens regelverk
Har fylt 62 år før innføring
· Årskull 1961- ca. 1995
Overgangsmodell: AFP beregnes ut fra folketrygdens beregningsgrunnlag for inntekter t.o.m. 2014, det vil si uavhengig av om inntektene kommer fra en AFP- bedrift eller ikke. Begrunnelsen er at det før 2015 ifølge NHO og LO verken finnes tilstrekkelig pålitelig informasjon om AFP- tilknytning eller lønnsgrunnlaget i AFP- tilknyttede bedrifter.
Fremtidig AFP- modell: AFP beregnes bare ut fra inntekten i AFP- bedriften og ut fra vektet tid i AFP- bedriften fra og med 2015 til og med fylte 61 år. Vektingen betyr at yngre må jobbe lenger i AFP- bedriften for at de skal kunne oppnå omtrent samme AFP- ytelse som de eldre, gitt alt annet likt.
Gitt at man har hatt inntekter før og etter 2015, er samlet AFP- ytelse summen av overgangsmodell og fremtidig AFP- modell
· Årskull født etter ca. 1995
Ingen overgangsmodell fordi har ikke inntekt før 2015
AFP beregnes kun av fremtidig modell
2. Hvem får ikke ny mulig reformert AFP?
Det er to hovedgrupper ansatte som ikke får reformert AFP i privat sektor:
· Ansatte som aldri har jobbet i privat sektor
· Ansatte som jobber i privat sektor, men som aldri har jobbet i tariffbasert AFP- bedrift
3. Hvorfor reformert AFP- modell?
AFP- ordningen i privat sektor ble innført i 1988 som en tidligpensjonsordning for ansatte i en tarifftilknyttet bedrift som var for slitne til å fortsette å jobbe, men som ikke hadde råd til å pensjonere seg. AFP- ordningen skulle da sikre en verdig avgang, men forutsatte at den ansatte sluttet i jobben for å få den.
Siden 1988 har AFP- ordningen blitt endret en rekke ganger, sist i forbindelse med pensjonsreformen i 2008. Em tidligpensjonsordning passet ikke lenger med pensjonsreformens hovedbudskap om at det skulle lønne seg å fortsette å jobbe lengst mulig. I 2011 ble derfor AFP- avgangsordningen lagt om til en livsvarig tilleggspensjon som kom på toppen av alderspensjonen fra folketrygden, uavhengig av om man fortsatte å jobbe eller ikke. Men dagens AFP- ordning stiller opp en rekke kvalifiseringsvilkår, og som gjør at det er tale om en brutal «alt eller ingenting»- ordning: Dersom man ikke fyller enkelte absolutte vilkår ved 62 år, mister man hele AFP, uavhengig av hvor lenge den enkelte har jobbet i bedriften.
AFP- ordningen i privat sektor oppleves derfor som:
· urettferdig og uforutsigbar når AFP ikke står i rimelig forhold til tiden man har jobbet i AFP- bedriften
· lite verdifull for unge ansatte; disse starter AFP- kvalifiseringen først fra fylte 53 år
· hindrer et mobilt arbeidsliv; i dag kan AFP i privat sektor mistes dersom man bytter jobb til en ikke- AFP- bedrift eller til offentlig sektor, eller man bytter jobb fra offentlig til privat sektor på slutten av karrieren; i dag får man enten privat eller offentlig AFP
· støtter ikke godt nok opp under det organiserte arbeidslivet når den er vanskelig å forstå og den rammer skjevt ved at det ikke er større samsvar mellom hva bedriften betaler inn og hva de ansatte har nytte av
· risikofylt i forhold til fremtidig bærekraft; i dag er AFP- ordningen delvis fondert, og man er nå i en situasjon der vi er veldig avhengig av avkastning for å kunne opprettholde en fonderingsgrad
4. Hvilke felles mål for reformert AFP har partene?
Det er disse utfordringene NHO og LO ønsker å løse. Av protokollen i Tariffoppgjøret 2018 fremgår hvilke føringer partene har for arbeidet med utredningen:
· det skal være bedre samsvar mellom tid i AFP- bedrift og hva man får utbetalt i pensjon
· full opptjening i ordningen skal gi en ytelse på linje med dagens nivå
· bedriftenes kostnader til AFP- ordningen skal holdes på samme nivå som i dag
· øke fonderingsgraden i ordningen for å sikre et bærekraftigfinansielt grunnlag fremover, samt avtale et regelverk som kan skjerme ordningen mot risiko
Utredningen som nå foreligger, er et foreløpig utkast eller skisse om hva partene er blitt enige om i forhold til de to første kulepunktene ovenfor. Partene har ennå ikke landet AFP- ordningens økonomiske del og delen som sikrer fremtidig økonomisk bærekraft (de to siste kulepunktene nedenfor).
5. Hva går den reformerte AFP ut på?
Partene er enige om følgende hovedprinsipper:
· Opptjeningen: Reformert AFP tjenes opp i alderen fra 13 til og med 61 år som en prosentandel av beregningsgrunnlaget mellom 0 og 7,1 ganger grunnbeløpet (i dag ca. 720 000 kroner) hvert år og samles opp i en pensjonsbeholdning. Med andre ord en slags «alleårsregel».
· Beregningsgrunnlaget: Bare inntekter fra AFP- virksomheter, ikke som i dag alle pensjonsgivende inntekter.
· Utbetalingsperioden: Ytelsen utbetales livsvarig.
· Regulering: AFP- pensjonen reguleres med lønnsvekst i opptjeningsperioden og med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent i utbetalingsperioden.
· Levealdersjustering: Ytelsen levealdersjusteres og justeres for fleksibelt uttak ved hjelp av folketrygdens delingstall. Ytelsen basert på «opptjeningsår» før 2015, levealdersjusteres og justeres for fleksibelt uttak ved hjelp av folketrygdens forholdstall.
· Kvalifiseringsordning: Fortsatt kvalifiseringsordning, men de fleste kvalifiseringsvilkårene avvikles (dagens ansiennitetsvilkår om 7 av 9 år i en eller flere AFP- virksomheter avvikles umiddelbart), men fortsatt krav om at man ikke er ufør ved og etter fylte 62 år.
· Premien: Premien utgjør en prosentandel av premieberegningsgrunnlaget (lønnsinntekt mellom 1 og 7,1 ganger grunnbeløpet) hvert år.
6. Hva er ikke avklart med reformert AFP?
Pr dags dato er det ikke avklart hva som blir opptjeningssatsen til den reformerte AFP. Opptjeningssatsen er avhengig av hvilken beregningsmodell partene blir enige om. Beregningene av reformert AFP er gjennomført for ulike kombinasjoner av premie og opptjeningssatser som samtidig innebærer oppbygging av fond. Videre er det lagt til grunn en nettorente (rente over lønnsvekst) på 1 prosent i hovedalternativene.
Det er tre mulige modellberegninger:
· Premienøytral omlegging: Dagens premie for arbeidsgiver (2,5 prosent av lønn mellom 1G og 7,1G) videreføres, men opptjeningssatser tilpasses. Konsekvens: Reduksjon av AFP- ytelsen.
· Satsnøytral omlegging: Dagens opptjeningssatser (0,314/ 4,5 prosent) videreføres, men premien tilpasses. Konsekvens: Økt kostnad for arbeidsgiver.
· Ytelsesnøytral omlegging: Dagens opptjeningssats for AFP videreføres (0,314 prosent), men opptjeningssatsen for reformert AFP settes slik at flere kan oppnå en ytelse på linje med dagens nivå, og premien tilpasses. Konsekvens: Økt kostnad for arbeidsgiver.
7. Hvem blir vinnerne/ taperne etter den reformerte AFP?
Sammenlignet med dagens AFP- ordning vil vinnerne f.eks. kunne være:
· Ansatte født f.o.m. 1961 og senere i en AFP- bedrift som ikke fyller ansiennitetskravet om 7 av 9 år mellom fylte 53 til 62 år, og dermed ikke ville ha fått AFP etter dagens ordning.
· Ansatte født f.o.m. 1961 og senere som av ulike årsaker slutter i AFP- bedrift før fylte 62 år (f.eks. pga sykdom, bedriften går konkurs eller man blir oppsagt) og som etter dagens AFP ikke fyller vilkåret om ansatt og reell arbeidstaker på uttakstidspunktet.
Taperne vil f.eks. kunne være:
· Ansatte født f.o.m. 1970 og senere og som har jobbet hele livet, men bare jobbet kort tid i AFP- bedriften (f. eks. 7 år i AFP- bedriften før 62 år og frem til søknadstidspunkt): Ville fått full AFP etter dagens ordning, men lavere ytelse i reformert AFP- ordning.