Ny AFP- modell i privat sektor - hva skjer?

Hva er AFP i privat sektor?

AFP står for avtalefestet pensjon, og er en pensjonsordning som er avtalt mellom partene i arbeidslivet (LO og NHO), men der også staten bidrar med finansiering. Denne pensjonsordningen kom på slutten av 80- tallet som en tidligpensjonsordning mellom 62 og 67 år for slitne arbeidstakere i en tariffestet bedrift, og som ønsket å slutte å arbeide helt eller delvis før 67 år, men som ikke kvalifiserte for uførepensjon. Med andre ord ble AFP opprinnelig innført som et alternativ til uførepensjon. Arbeidsinntekt ved siden av denne tidligere AFP medførte avkortning av AFP.


Dagens AFP- ordning

Dagens avtalefestede pensjon (AFP) i privat sektor er riktignok fremdeles en avtale mellom partene i arbeidslivet og delfinansiert av staten, men er ikke lenger en tidligpensjonsordning mellom 62 og 67 år. AFP er i dag en livsvarig og fleksibel tilleggspensjonsordning. Det vil si at AFP siden pensjonsreformen i 2011 kan tas ut tidligst fra 62 år i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden og tjenestepensjonen, forutsatt at man kvalifiserer til AFP. Videre er det fullt ut mulig å ha arbeidsinntekter ved siden av AFP uten at det skjer noen avkortning av AFP.


Med en snittutbetaling av AFP på årlig 60- 70 000 kroner årlig kan den enkeltes AFP- utbetalinger raskt komme opp i totalt minst 1,2 million kroner og vel så det i ens restlevetid. For en del ansatte i en AFP- bedrift med tjenestepensjon på dagens minstenivå (2 prosent av inntekt over 1G eller kr 101 351) er AFP derfor mer verdt enn selve tjenestepensjonen. Derfor har dagens AFP- ordning litt spøkefullt også blitt kalt for en Absolutt Fabelaktig Pensjon.


Kvalifikasjonsordning

Skyggesiden av dagens AFP- ordning er at den er en kvalifikasjonsordning, og ikke en opptjeningsordning. Det betyr at den ansatte må være «skikket» til eller kvalifisert for å få AFP. Er man kvalifisert, så får man i dag full AFP ut fra registrert pensjonsopptjening i folketrygden. Er man ikke kvalifisert, så får man null AFP, helt uavhengig av registrert pensjonsopptjening i folketrygden. Selv om man altså har jobbet i en AFP- bedrift i over 40 år, kan man altså uforskyldt risikere å miste AFP på målstreken.


De viktigste kvalifikasjonskrav i dag

Dagens kvalifikasjonskrav kan deles inn i to hovedgrupper: AFP- vilkår som man må fylle ved 62 år, samt AFP- vilkår som man må fylle på uttakstidspunktet. «Versting»- vilkårene knytter seg til alderen 62 år, og kan ikke repareres i ettertid. Vilkårene som knytter seg til uttakstidspunktet, kan repareres i ettertid ved å stå lenger i jobb i AFP- bedriften.


De viktigste AFP- vilkår man må fylle ved 62 år (versting- vilkårene):

· ha hatt sitt hovedarbeid og sin hovedinntekt i en eller flere private AFP- bedrifter i 7 av de siste 9 år før fylte 62 år, dvs minst 7 år mellom fylte 53 år til 62 år (seneste dato for å fylle dette ansiennitetsvilkåret er altså å jobbe fra 55 år til 62 år).

· ikke har mottatt en årlig ytelse fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver over 1,5 G (ca 152 000 kroner) fra fylte 59 år til 62 år uten motsvarende arbeidsplikt (typisk etterlønn)

· ikke ha mottatt en uføretrygd- utbetaling fra NAV måneden etter fylte 62 år

De viktigste AFP- vilkår man må fylle på AFP- uttakstidspunktet (de reparerbare vilkår), som kan være etter fylte 62 år:

· være ansatt og reell arbeidstaker frem til AFP- uttakstidspunktet i AFP- bedriften

· ha jobbet sammenhengende de tre siste årene før AFP- tidspunktet

· ikke ha vært over 80% syk i mer enn totalt 2 av de siste 3 årene før AFP- uttakstidspunktet (for ansatte født før 1. mars 1955 gjelder her totalt ett av de siste 3 årene før AFP- uttakstidspunktet)


Tette hull

Det er klart at slike stivbeinte og firkantede kvalifikasjonskrav rammer mange ansatte på en urimelig måte. I lønnsoppgjøret i 2018 ble derfor partene i arbeidslivet enige om en prosess for å «tette» en del av disse urimelige AFP- hull og gjøre ordningen tryggere og mer forutsigbar. Noen hull er nå blitt tettet, andre antas å bli tettet fremover.


Hull som er blitt tettet så langt gjelder typisk årsaksforhold man ikke selv har herredømme over, som f.eks. sykdom. Før gjaldt et krav for alle om at man ikke måtte ha vært over 80% syk i mer enn ett år totalt i de 3 siste årene før AFP- uttakstidspunktet. I dag kan ansatte født f.o.m. mars 1955 og senere være over 80% syk i totalt 2 år i de siste 3 årene før AFP- uttakstidspunktet uten å miste AFP- retten.


Nye AFP- føringer

Selv om kvalifikasjonskravene fortsatt skal gjelde fremover, så ble partene enige om føringene for utredningen om en ny AFP- ordning. Disse føringene kan oppsummeres slik:

· Ytelsen knyttes til hvor lenge du har vært ansatt i en AFP- bedrift, ikke 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år.

· Sikre at yngre arbeidstakere får noe igjen for å jobbe i en AFP- bedrift; i dag spiller det ingen rolle hvor lenge du har vært ansatt i en AFP- bedrift før fylte 53 år for å kvalifisere til AFP. Dette bidrar også til en bedre og mer attraktiv AFP- ordning og dermed større verdsettelse av AFP- ordningen for bedrifter og ansatte.

· Bedriftenes AFP- kostnad skal holdes på samme nivå som i dag, men skal være økonomisk solid og mer bærekraftig over tid enn dagens modell.

· Styrke verdien av en tariffavtale og et organisert arbeidsliv.

· Det skal lønne seg å stå lenger i jobb, og dermed støtte opp under pensjonsreformens «arbeidslinje».

Selv om kvalifikasjonsordningen skal videreføres med en ny AFP- ordning, holder partene åpen muligheten for at kvalifikasjonsordningen på sikt kan bli erstattet av en opptjeningsordning. Dette vil i så fall kunne bety at AFP- ordningen blir mer lik en tjenestepensjonsordning som eies av den enkelte og som man får med seg selv om man slutter i AFP- bedriften.


Hva er status per februar 2021?

Etter flere utsettelser synes den nye AFP- modellen nå hovedsakelig å være ferdig utredet. Men det er fremdeles uvisst om utredningen blir offentliggjort i 2021. Det som er kjent så langt er at omtrent tre ganger så mange alderspensjonister på sikt vil kunne få den nye AFP dersom utredningen legges til grunn. Det anslås at over 45 prosent av alderspensjonistene på sikt vil kunne få den nye AFP, sammenlignet med omtrent 15 prosent av alle alderspensjonister etter dagens AFP- ordning.


På denne bakgrunn er partene uenige om to spørsmål: selve utbetalingsnivået og kostnadsnivået med en ny AFP.


AFP- nivået

Partene er enige om at dagens AFP- nivå om full AFP- utbetaling ikke kan opprettholdes for alle. Det vil si at ikke alle fremover kan få like mye AFP som i dag. Har man ikke full pensjonsopptjening i folketrygden og ikke jobbet i en AFP- bedrift et helt yrkesliv, vil AFP- utbetalingen bli tilsvarende redusert.


Partene synes derimot å være uenige om AFP- nivået skal videreføres som i dag for ansatte med full opptjening i en AFP- bedrift. Har den ansatte eksempelvis full opptjening i AFP- ordningen, mener LO at den ansatte også skal kunne få like stor AFP- utbetaling som i dag.


Kostnadsnivået

Dersom tre ganger så mange alderspensjonister vil kunne omfattes av en ny AFP, sier det seg selv at AFP- kostnadene vil øke betydelig i fremtiden.


I dag finansieres AFP- ordningen gjennom et spleiselag bestående av arbeidsgiverne, arbeidstakerne og staten. Dagens regjering har sagt at den ikke ønsker å bidra med mer penger. NHO er opptatt av gode pensjonsordninger for alle ansatte, men ønsker ikke at kostnadene blir for store for bedriftene.


Den videre prosessen

Opprinnelig krevde LO å forhandle om ny AFP i årets mellomoppgjør, men dette ønsket ikke NHO. Partene må derfor starte en prosess med forhandlinger om finansieringen av ny AFP i 2021. Forhandlinger om detaljene i en ny AFP- ordning tas opp i et senere hovedoppgjør. Medlemmene vil da i ettertid kunne stemme over den fremforhandlede AFP i en uravstemning.


Hva bør du gjøre?

Slik situasjonen er i dag, ser det ut som om den nye AFP fremdeles lar vente på seg. I utgangspunktet kan ansatte som har mulighet til å ta ut sin AFP i løpet av 2021 derfor fremdeles sitte på gjerdet inntil ny AFP er vedtatt. I forbindelse med utredning av ny AFP er det nemlig sagt at den enkelte vil følge dagens AFP- ordning så lenge man har fylt 62 år og kvalifiserer til AFP etter gjeldende regler innen ny AFP- ordning trer i kraft. Om enkelte årskull vil få et valg mellom «gammel» og ny AFP- ordning, i tråd med forrige AFP- endring i privat sektor, er usikkert. Dersom ansatte får en slik valgrett, synes det i hvert fall som om ansatte med få arbeidsår tilknyttet en AFP- ordning vil kunne risikere å få en vesentlig lavere AFP etter den nye AFP- ordningen enn etter dagens ordning. Om mulig bør disse derfor velge dagens AFP- ordning.


Kontakt oss om det er noe du lurer på!

Innmeldt er en uavhengig rådgiver og tjenesteleverandør. Vi selger ingen pensjons eller personforsikringsprodukter og gir derfor objektive råd om hvordan din bedrift skal informere om og håndtere pensjon og personforsikringsordningene, eller hvordan du som enkeltperson best kan planlegge og håndtere dine ordninger på en slik måte som passer din livssituasjon og fremtid. Vi ønsker å bistå våre kunder med utfordringene som finnes i dette markedet og være en støtte og partner dersom noe skulle oppstå.

Adresse: Vollsveien 21, 1366 Lysaker

Telefon: 906 33 754

E-post: kontakt@innmeldt.no