Regjeringen fremmet fredag 15.12.2023 et lovforslag ovenfor Stortinget om ny avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor. Lovforslaget kommer etter innspill fra høringsinstanser.
1. Hovedpunkter i forslaget:
AFP for ansatte i offentlig sektor blir endret fra dagens førtidspensjonsordning til en livsvarig påslagsordning til alderspensjonen fra folketrygden. Dette er en oppfølging av avtalen i 2018 (mellom Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor) om at en ny offentlig AFP skulle legges om etter mønster av AFP i privat sektor.
Lovforslaget om ny AFP i offentlig sektor er knyttet til lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse. Det fremmes altså ingen felles lov for alle med offentlig AFP. Reglene for kommunale og fylkeskommunale tjenestepensjonsordninger og tjenestepensjonsordninger for helseforetakene framgår av tariffavtale eller vedtekter. Det legges til grunn at lovendringer som vedtas av Stortinget, følges opp i regelverket som gjelder for disse ordningene.
Endringene vil gjøre det enklere å kombinere pensjon og jobb. I praksis betyr det nye forslaget at man kan ta ut ny offentlig AFP fleksibelt, og fritt kombinere det med arbeidsinntekt. Omleggingen gjør at det lønner seg å jobbe lenger enn det gjør i dag, ifølge regjeringen. Ny offentlig AFP er slik sett bedre tilpasset pensjonsreformen fra 2011, og en eventuell ny pensjonsreform om noen år.
Ny offentlig AFP skal gjelde årskullene som er født i 1963 eller senere. Ny AFP kan bli utbetalt fra 2025 når 1963-kullet fyller 62 år.
Ny offentlig AFP er i likhet med AFP i privat sektor en kvalifiseringsordning. Det vil si at den ansatte må fylle en rekke krav for å kunne har rett til AFP.
2. Særlig om medregning av ansiennitet fra privat sektor
En viktig målsetting med denne omleggingen er at AFP i privat og offentlig sektor fungerer godt sammen. Det er viktig fordi pensjonsordningene ikke bør være til hinder for å bytte jobb på tvers av sektorene. Derfor innebærer 2018- avtalen at arbeidstakere skal kunne få medregnet sin ansiennitet i AFP- ordningene mellom offentlig og privat sektor. Avtalen innebærer at jobbskifte mellom privat og offentlig sektor ikke diskvalifiserer for rett til AFP, så lenge begge eller alle virksomheter har AFP- avtale.
I lovforslaget foreslås at offentlig ansatte som har jobbet i private virksomheter med AFP- avtale kan få inkludert denne ansienniteten i vurderingen om den ansatte fyller de øvrige vilkårene for å få offentlig AFP.
I mai 2021 ble arbeidslivspartene LO og NHO enige om hovedtrekkene i en ny reformert AFP i privat sektor. Der ble det også foreslått at ansiennitet fra offentlig sektor skulle medregnes. Men som kjent satte Fellesforbundet høsten 2023 ned foten for denne foreslåtte reformerte AFP i privat sektor. Det er derfor uklart om og hvordan en ny reformert AFP i privat sektor blir.
Frem til det kommer en avklaring om eventuelle endringer i AFP- ordningen i privat sektor, blir det derfor foreslått en midlertidig løsning for de i årskullene 1963- 1965 som har byttet jobb fra offentlig til privat sektor med AFP- avtale. Ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger lovforslaget dermed godt til rette for en eventuell varig løsning dersom AFP- ordningen i privat sektor blir videreført.
3. Særlig om mulig ny normert pensjonsaldersgrense
I dag kan personer med tilstrekkelig opptjening ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år, og pensjonsavtalen forutsetter at ny offentlig AFP skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.
I Pensjonsutvalgets utredning (NOU 2022:7 Et forbedret pensjonssystem) foreslår utvalget:
en gradvis økning av aldersgrensene i pensjonssystemet fra og med 1964- kullet, og
at aldersgrensene bør økes også for tjenestepensjoner og i AFP- ordningene, men presiserer at dette må vurderes nærmere av de som forvalter regelverket for de ulike ordningene.
Regjeringen foreslår 15.12.2023 i Meld. St. 6 (2023- 2024) at aldersgrensene i pensjonssystemet økes i tråd med økningen i levealder fra og med 1964- kullet.
Regjeringen foreslår at aldersgrensen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden skal omtales som normert pensjoneringsalder, eller normalder, og de øvrige aldersgrensene i pensjonssystemet justeres i takt med denne.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har lagt gjeldende aldersgrenser i pensjonssystemet til grunn i arbeidet med regel-festing av ny offentlig AFP, og vil komme tilbake med en ny vurdering av aldersgrensene for AFP-ordningen i lys av den videre oppfølgingen av regjeringens forslag om økte aldersgrenser.
Les mer om hele lovforslaget her.
Comentários