1. Norges internasjonale samarbeid om trygdekoordinering
Gjennom EØS- avtalen, EFTA- konvensjonen, nordisk konvensjon om trygd, separasjonsavtalen mellom EØS/ EFTA- statene og Storbritannia og en rekke bilaterale avtaler deltar Norge i internasjonalt samarbeid om koordinering av trygderettigheter.
2. Formålet med regler om trygdekoordinering
Hovedformålet med dette samarbeidet er å sørge for at nasjonal trygdelovgivning ikke undergraver de muligheter til å arbeide, drive næringsvirksomhet, studere eller ganske enkelt oppholde seg i andre stater som de nevnte avtalene, andre avtaler, eller nasjonal rett for øvrig gir opphav til.
For norske borgere handler regler om trygdekoordinering blant annet om:
tilgang til trygdeordningene i stater som man ønsker å bosette seg i for lengre eller kortere perioder,
muligheten for å kunne returnere til Norge med rettigheter opparbeidet i utlandet, og uten at utenlandsoppholdet får negative konsekvenser for trygdedekningen her til lands,
muligheten for å pendle til en jobb i en annen stat, uten å måtte betale trygdeavgift i to stater,
retten til å kreve at trygdemyndighetene i arbeidsstaten tar hensyn til eventuell familie i Norge, slik at man f.eks. får utbetalt barnetrygd selv om barna man forsørger bor i Norge, samt
retten til å beholde ytelser som sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger fra hjemstaten/ Norge under opphold i andre stater.
For utenlandske borgere handler reglene om trygdekoordinering om rettigheter overfor Norge når man arbeider, driver næringsvirksomhet, studerer eller av andre grunner oppholder seg her til lands.
For norsk næringsliv er trygdekoordinering viktig for å sikre Norge etterspurt arbeidskraft.
For statene handler trygdekoordineringen i EU og EØS også om å sikre at de medlemsstatene som høster økonomiske fordeler av tilreisende arbeidskraft fra andre medlemsstater, bærer en forholdsmessig del av trygdekostnadene. Særlig gjelder dette når arbeiderne blir eldre og får økt behov for ulike trygdeytelser, uavhengig av hvor de måtte velge å bosette seg mot slutten av yrkeskarrieren eller etter å ha blitt pensjonister. Arbeidere som returnerer til hjemstaten etter å ha bidratt til verdiskapningen i andre medlemsstater i mange år, vil ha med seg trygderettigheter som gjør at de ikke er en belastning for hjemstatens trygdesystem.
3. Feilpraktisering
Høsten 2019 var det på det rene at NAV over flere år hadde feiltolket to forordninger om koordinering og gjennomføring av trygdeordninger innenfor EU/ EØS- området. Feilen førte til at oppholdskravet i folketrygdloven for rett til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger var anvendt også i saker der EØS- retten gir rett til å beholde slike ytelser under opphold i andre EØS- stater. Konsekvensene var alvorlige. Som følge av feiltolkningen fikk et betydelig antall personer stanset sine ytelser, og ble utsatt for urettmessige tilbakebetalingskrav, og mange ble anmeldt og dømt for trygdesvindel.
Sommeren 2020 oppnevnte derfor Regjeringen Trygdekoordineringsutvalget for å få gjennomført en helhetlig gjennomgang av forholdet mellom den norske trygdelovgivningen og internasjonale avtaler med betydning for trygdekoordinering.
Utvalget ble blant annet bedt om:
å kartlegge hovedtrekkene av de folkerettslige forpliktelsene på området
å vurdere hvordan de ulike folkerettslige forpliktelsene bør gjennomføres i trygdelovgivningen for å legge til rette for et klart og tilgjengelig regelverk.
Utvalget har ikke vurdert endringer i norsk trygdelovgivning ut over det som måtte være påkrevd for å oppfylle de internasjonale koordineringsforpliktelsene.
Trygdekoordineringsutvalget avga derfor 15. juni 2021 sin utredning (NOU 2021:8 – Trygd over landegrensene- Gjennomføring og synliggjøring av Norges trygdekoordineringsforpliktelser) til arbeids- og sosialministeren.
4. Løsningsforslag
Utvalget foreslår tre grep for å bedre informasjonen om de folkerettslige forpliktelsene:
at folkerettslige trygdekoordineringsinstrumenter gjennomføres på lovs nivå,
at det fremgår klart av loven at disse trygdekoordineringsinstrumenter har forrang fremfor den øvrige trygdelovgivningen,
at folketrygdloven, barnetrygdloven og kontantstøtteloven utstyres med «folkerettsmarkører», som gjør brukerne oppmerksom på at lovens regler må tolkes og anvendes, og om nødvendig fravikes og suppleres, av koordineringsforpliktelsene som er gjennomført i norsk rett, og
at oppholdskravene for sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger endres, slik at det fremgår at for personer som kan påberope seg forordningen, er opphold innad i EØS likestilt med opphold i Norge. Det foreslås ikke en «EØS-tilpasning» av trygdelovgivningen for øvrig.
Utvalget legger under noe tvil til grunn at noen av stønadene til enslig mor eller far er omfattet av koordineringsbestemmelsene i trygdeforordningen, og de foreslår derfor å ta inn en folkerettsmarkør i folketrygdloven kapittel 15 som viser til trygdeforordningen. Dette er en fortolking Arbeids- og sosialdepartementet ikke deler.
5. Veien videre
Det varsles allerede nå at Arbeids- og sosialdepartementet tar sikte på å legge frem en proposisjon som følger opp utvalgets anbefaling om at det må foretas endringer i de bestemmelsene i folketrygdloven som regulerer retten til å motta sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger under opphold i andre EØS-stater.
Det er ønskelig med en bred deltakelse i høringen, og det inviteres til at også organisasjoner, instanser og eventuelt interesserte privatpersoner som ikke omfattes av adressatlisten, kommer med innspill.
Høringsfristen er 25. oktober 2021.
For nærmere detaljer, se her