Høringsforslag til nye regler for reduksjon av uføreytelser ....

...... fra folketrygden og offentlige og private tjenestepensjonsordninger


Regjeringen har sendt ut et høringsnotat om forslag til nye regler for reduksjon av uføreytelser fra folketrygden og offentlige og private tjenestepensjonsordninger mot arbeidsinntekt.


1. Bakgrunn


Hovedmålet for arbeids- og velferdspolitikken er å sikre høy sysselsetting der arbeidslinjen står sentralt. Prinsippene i arbeidslinjen bygger på at arbeid er et gode, og at det er best for den enkelte å forsørge seg selv ved innsats i arbeidslivet. Når evnen til selvforsørgelse faller bort eller er redusert, skal inntektssikringsordningene gi økonomisk trygghet.


Uføreordningen skal gi en økonomisk trygghet for personer som ikke kan arbeide, samt stimulere til å utnytte restarbeidsevnen. Reglene tar sikte på å være tilpasset til både helt og delvis uføre.


Det er blitt pekt på at det ligger en begrensning i at personer med 100 prosent uføretrygd i mange tilfeller har lite å tjene økonomisk på å komme i jobb. Arbeidsinntekt ut over dagens fribeløp på 0,4 G innebærer reduksjon av utbetalt trygdeytelse, og etter skatt sitter arbeidstaker i dag igjen bare med i overkant av 20 prosent av arbeidsinntekt ut over fribeløpet. Trolig er dette en medvirkende årsak til at mange mottakere av uføretrygd har en arbeidsinntekt som er lavere enn fribeløpet. Selv om det nåværende fribeløpet på 0,4 G (40 540 kroner) gjør det gunstig å jobbe inntil dette beløpet, kan den høye effektive marginalskatten for inntekt ut over dette fremstå som en psykologisk barriere mot å arbeide mer.


Rapporter antyder at det foreligger en viss restarbeidsevne blant uføre. For eksempel mente 60 prosent av spurte saksbehandlere i NAV at andelen graderte uføre kunne vært høyere dersom kvaliteten på arbeidsevnevurderinger og legeerklæringer hadde vært bedre. En kan heller ikke utelate at arbeidsevne hos enkelte kan endres over tid, enten ved tilgang på ny medisin eller ved at arbeidsmarkedet endrer karakter som i større grad kan inkludere flere personer med helseutfordringer.


Per desember 2020 var det registrert 357 600 mottakere av uføretrygd. Disse utgjorde 10,4 prosent av befolkningen mellom 18 til 67 år. Per desember 2020 var om lag 83,8 prosent av de uføre registrert med full uføretrygd. Det er flere menn enn kvinner som har full uføretrygd. Over tid har andelen med full uføretrygd økt, blant begge kjønn.


2. Dagens beregningsregler


2.1 Folketrygdens uføretrygd


2.1.1 Vilkår


For å ha rett til uføretrygd er det et vilkår at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 50 prosent, etter at hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak er gjennomgått. For personer som mottar arbeidsavklaringspenger når krav om uføretrygd settes fram er det tilstrekkelig at inntektsevnen er nedsatt med minst 40 prosent. Med inntektsevne menes evnen til å skaffe seg inntekt ved eget arbeid.


2.1.2 Beregning av uføregraden


Uføregraden fastsettes ved å sammenligne inntektsevnen før og etter uførhet, og skal reflektere den delen av inntektsevnen som er tapt. For å komme fram til hvor mye inntektsevnen er nedsatt, skal det foretas en sammenligning av den uføres nåværende inntektsmuligheter, sammenlignet med inntekten før uførhet. En redusert uføregrad kan økes dersom inntektsevnen blir ytterligere nedsatt. Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om uføretrygden reduseres på grunn av inntekt.


2.1.3 Beregning av beregningsgrunnlaget


Uføretrygden utgjør 66 prosent av et beregningsgrunnlag begrenset til 6 G (grunnbeløpet). Beregningsgrunnlaget er gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet. Personer med lav eller ingen egen opptjening er sikret en minsteytelse. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, avkortes uføretrygden. Uføretrygden skattlegges som vanlig lønnsinntekt.


2.1.4 Beregning av redusert uføretrygd


Uføretrygden skal kompensere for tapt inntekt, dvs. inntekt som den uføre ikke (lenger) kan skaffe seg. Det er derfor fastsatt regler for hvordan ytelsen skal reduseres dersom den uføre klarer å skaffe seg (mer) inntekt. Uten reduksjon av ytelsen ville den uføre fått erstattet en inntekt som ikke lenger var tapt.


Når uføregraden fastsettes, skal det fastsettes en inntektsgrense for hvor høy pensjonsgivende inntekt en ufør kan ha ved siden av uføretrygden før den reduseres. Inntektsgrensen reflekteres i inntekt etter uførhet (IEU) tillagt 40 prosent av grunnbeløpet per kalenderår. IEU fastsettes til inntekten som den uføre forutsettes å kunne skaffe seg ved å utnytte sin restinntektsevne. Dersom IEU er null, fastsettes inntektsgrensen til 0 kroner tillagt 0,4 G. Dersom IEU er 250 000 kroner, fastsettes inntektsgrensen til 250 000 kroner tillagt 0,4 G. Tillegget på 40 prosent av grunnbeløpet representerer et fribeløp og utgjør 42 560 kroner (per 1. mai 2021). Betydningen av fribeløpet er at denne inntekten kan komme i tillegg til uføretrygden som allerede kompenserer for den tapte inntektsevnen.


Dersom mottakeren av uføretrygd har inntekt som overstiger inntektsgrensen, skal uføretrygden reduseres. Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten multiplisert med en brøk der uføretrygden ved 100 prosent uføregrad er teller og inntekt før uførhet er nevner.


2.1.5 Eksempel nr 1


En person hadde en gjennomsnittlig lønn på 454 545 kroner i de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet. Beregningsgrunnlaget før uførhet er derfor 454 545 kroner.


Utmålingsprosenten for uføretrygden er alltid 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Dvs. her 66 prosent av 454 545 kroner, som tilsvarer 300 000 kroner.


Full uføretrygd tilsvarer her en kompensasjonsgrad på 66 prosent av tidligere inntekt, dvs. her 300 000 kroner.


Inntektsgrensen fastsettes til 42 560 kroner (fribeløpet på 0,4 G). Vedkommende får så en pensjonsgivende inntekt på 62 560 kroner, og overstiger inntektsgrensen med 20 000 kroner. Her vil reduksjonen i uføretrygden tilsvare 13 200 kroner (20 000 x 300 000/454 545), dvs. 66 prosent av den overskytende inntekten.


2.1.6 Eksempel nr 2


En person hadde en gjennomsnittlig lønn på 400 000 kroner i de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet, men inntekten før uførhet var 454 545 kroner. Beregningsgrunnlaget før uførhet er derfor 400 000 kroner, selv om inntekten var på sitt høyeste før uførhet.


Full uføretrygd tilsvarer her en kompensasjonsgrad på 58 prosent av tidligere inntekt, dvs. her 264 000 kroner.


Ved samme pensjonsgivende inntekt på 62 560 kroner, vil reduksjonen i dette tilfelle bli på 11 600 kroner (20 000 x 264 000/454 545).