Forslag om styrket pensjonssystem

Fredag 15.12.2023 kom Stortingsmeldingen «Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil» (Meld. St. 6/ 2023- 2024).

Hva innebærer Regjeringsforslaget? Noe nytt, noe gammelt.

1.     Generelt

• Folketrygden er blitt endret flere ganger siden 1966, alltid med bred politisk enighet i Stortinget. Den viktigste pensjonsreformen kom i 2011. Den kom fordi vi lever lenger, og da må vi jobbe litt lenger for å få like gode alderspensjon som eldre før oss.

• I 2020 fikk et utvalg (under ledelse av Kristin Skogen Lund) i oppgave å vurdere om pensjonsreformen fungerer etter hensikten, og om det var nødvendig med endringer. Utvalget svarte ja på begge spørsmål, og det er dette regjeringen nå følger opp.

• Vi står nå ved et skille i samfunnet. Stans i veksten i aldersgruppen 20 til 66 år, men vekst i aldersgruppen over 67 år. Da pensjonsreformen ble innført var forventet levealder for norske menn 70 år. I dag er den 80 år. Når vi lever lenger, kan vi forventes å jobbe litt lenger. Mangelen på arbeidskraft er i dag stor, og den vil øke. Derfor må flere som ønsker det stå lenger i jobb. I dag har man en ubetinget rett til alderspensjon når man fyller 67 år, men du kan tidligst gå av med pensjon det året du fyller 62 år.

• For å opprettholde et mer rettferdig, sosialt og solidarisk pensjonssystem, og at flere står lenger i arbeid, foreslås:

-bedre pensjon til uføre, og

-bedre regulering av minstesatsene

I det følgende gis et lite sammendrag av Stortingsmeldingen, samt kort om nedsettelse av et «Sliter- utvalg».

2.     Gradvis økte aldersgrenser i pensjonssystemet

Regjeringen foreslår:

• at aldersgrensene i pensjonssystemet øker gradvis fra og med personer født i 1964. Det betyr at du må jobbe lenger enn dine foreldre, og at dine barn må jobbe lenger enn deg. Det betyr at om du ønsker å gå av med pensjon ved første mulighet, må gjøre det litt senere enn i dag.

• at aldersgrensene øker med små skritt. Økningen blir en til to måneder for hvert årskull, eller sagt på en annen måte: rundt ett år for hvert tiår. Utgangspunktet er altså 1964. Hvis du er født i 1974, må du jobbe ett år lenger. Hvis du er født i 1994, må du jobbe 3 år lenger. Øker du avgangsalderen i takt med de økte aldersgrensene, vil du opprettholde pensjonsnivået. Gjør du ikke det, vil du få en lavere pensjon.

• Dagens aldersgrenser skaper en forventning om at man skal pensjoneres når man runder 67. Både arbeidstakere og arbeidsgivere handler i tråd med denne forventningen. Ved å heve aldersgrensen skapes det en ny forventning; en forventning til arbeidstakere og arbeidsgivere om at de som har helse til det skal stå lenger i jobb.

3.     Økte aldersgrenser i andre ordninger i folketrygden

Regjeringen foreslår nå at denne aldersgrensen økes i takt med pensjonsalderen:

• I dag har man som hovedregel rett til å motta korttidsytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og dagpenger inntil du blir 67 år. Fra denne alderen har alle en ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden.

• Folketrygdens ytelser ved arbeidsledighet og sykdom skal sikre inntekten for de som blir arbeidsledige eller får helseproblemer. Behovet og muligheten for en slik inntektssikring frem til normert pensjonsalder vil kunne bidra til at flere står lenger i arbeid. Videre vil disse korttidsytelsene bidra til at flere får en høyere alderspensjon, ikke minst fordi noen velger å utsette pensjonsuttaket.

4.     Bedre pensjon til uføre

Regjeringen mener at det må tas grep for at minsteytelsene må reguleres bedre og sikre at de som har uføretrygd får en alderspensjon de kan leve av:

• Selv om morgendagens eldre har bedre helse, vil det være noen som på grunn av dårlig helse ikke kan jobbe lenger eller ikke kan jobbe i det hele tatt.

• Dagens regler innebærer at alderspensjonen til uføretrygdede blir justert etter levealder. Hvis de som er arbeidsføre står lenger i arbeid, vil det etter hvert innebære at uføretrygdede sakker akterut. Det må forhindres. Vårt pensjonssystem er et spleiselag; for at medlemmene i fellesskapet skal ønske å bidra i dette spleiselaget, må de ha tillit til at deres bidrag blir brukt på en rettferdig måte. Vi må ha tillit til at pensjonssystemet vil sikre dem en trygg alderdom om de skulle bli varig syke i ung alder.

• Regjeringen foreslår derfor at den øvre alderen for de uføres opptjening til alderspensjon økes fra 62 år til 65 år, og at personer på uføretrygd skal ha overgang til alderspensjon ved normert pensjonsalder. Det vil gi uføre som er født i 1963 pensjon på linje med personer som jobber til de er drøyt 66 år. Det vil skjerme uføre som er født i 1964 og årskullene etter for omtrent 2/3- deler av effekten av levealdersjusteringen.

• Regelverket for uføres alderspensjon skal ta utgangspunkt i hvor lenge arbeidsføre jobber, slik at uføres pensjonsnivå holder tritt med arbeidsføres pensjonsnivå.

5.     Bedre regulering av minsteytelsene

• Minsteytelsene i pensjonssystemet skal sikre alle pensjonister en grunnleggende økonomisk trygghet, uavhengig av tidligere inntekter. I dag blir disse ytelsene regulert med gjennomsnittet av lønn og pris. Det innebærer at de med de minsteytelsene blir hengende etter i velstandsutviklingen.

• Regjeringen foreslår derfor en bedre regulering av minsteytelsene. Dette skal oppnås ved å lage et nytt system der minsteytelsene for nye pensjonister reguleres med lønnsveksten, slik at disse kan holde tritt med velstandsutviklingen i samfunnet.

6.     Nytt utvalg skal vurdere ulike løsninger for «sliterne»

• Pensjonsutvalget 2020 har ikke foreslått en egen ordning for arbeidstakere som har stått lenge i krevende jobber og som ikke lenger har mulighet til å jobbe lenger. Pensjonsutvalget har her ikke kommet med forslag rett og slett fordi disse er ganske vanskelig å avgrense som en egen gruppe.

• Regjeringen vil, sammen med partene i arbeidslivet, jobbe videre med dette. Det vil derfor settes ned et utvalg som skal vurdere og komme med forslag til ulike løsninger for sliterne, herunder en ordning i folketrygden. Utvalget vil også se på hva som kan gjøres for å forhindre at folk sliter seg ut på jobb; med forebygging, bedre tilrettelegging og økt kompetanse er blant tiltakene utvalget skal vurdere.

7.     Regjeringens oppsummering

• Grepene som nå foreslås skal styrke den sosiale bærekraften i pensjonssystemet vårt. Mer rettferdighet og større trygghet. Men høyere pensjon til uføre og bedre regulering av minsteytelser vil gi høyere utgifter. Dette er altså ingen sparereform, men dette er riktig vei å gå.

• Dette vil gi staten mer arbeidskraft, høyere skatteinntekter og lette byrden på barna og barnebarna ved å gi dem pensjoner de kan leve av når den tid kommer.

Les mer her.