Dagens individuelle pensjonsspareordning (IPS) er en langsiktig og gunstig skattefavorisert ordning ved at man:
Årlig kan spare maksimalt 40 000 kroner på en IPS- konto,
får utsatt nettoskatt (22%) på det årlige sparebeløpet som er satt inn på IPS- kontoen,
får trukket fra 22% på skatten av innbetalt beløp,
IPS- kontoen er bundet frem til fylte 62 år, samt
får nettoskatt (22%) av hele beløpet (inkludert avkastningen) når pengene utbetales.
Støre- regjeringen foreslår å endre IPS- ordningen ved å sette den årlige maksimale sparesatsen ned fra 40 000 kroner til 15 000 kroner. Strukturelle forhold som skatteregler for allerede oppsparte IPS- midler og mulighet for arv endres ikke. Begrunnelsen for endringen av maksimalbeløp er usikkerheten om ordningen bidrar til formålet om økt pensjonssparing, og at det finnes en rekke alternative spareformer (f.eks. nedbetaling av boliglån eller fondssparing).
Endringsforslaget kan blant annet medføre:
Mindre forutsigbarhet: Dagens IPS- ordning kom i kjølvannet av pensjonsreformen i 2011, og skulle avhjelpe en lavere alderspensjon fra folketrygden (les leveraldersjusteringen) og en lavere jobbpensjon. Stadige politiske endringer skaper dårlig forutsigbarhet for langsiktig privat pensjonssparing.
Mindre lønnsomhet: Det blir mindre lønnsomt å spare i IPS når avkastningen i form av skatteutsettelse nå blir lavere som følge av lavere maksimalbeløp.
Høyere administrasjonskostnader og forvaltningsgebyrer for dagens IPS- kunder
Strukturelle endringer/ avvikling av IPS: Frem til 2006 var individuell pensjonsavtale (IPA) et privat pensjonsspareprodukt der du tidligere kunne spare opptil 40 000 kroner i året, og fikk skattefradrag for beløpet du satte inn på kontoen. I 2006 tok den daværende Stoltenberg- regjeringen bort skattefradragsmuligheten, og det ble ikke lenger mulig å sette inn nye penger på kontoen. Tilsvarende endringer kan også skje på sikt med dagens regjering.
På denne bakgrunn er det usikkert om IPS fremdeles kan anbefales som privat pensjonssparing den nærmeste fremtid. Dersom man uansett ikke har spart mer enn 15 000 kroner årlig i IPS- ordningen, synes det på kort sikt ikke å skje noen endringer.