1. Hvorfor evaluering av Pensjonsreformen?
Pensjonsreformen i 2011 kom som en følge av at vi stadig lever lenger, og at vi blir stadig færre arbeidstakere som skal finansiere folketrygden og helse- og sosialtjenestene. Av den grunn ble det gjort følgende hovedgrep i 2011:
Alleårsopptjening, nøytrale uttaksregler og mulighet til å kombinere arbeid og pensjon (styrker insentivene)
Levealdersjustering og ny regulering (begrenser utgiftsveksten)
For drøye 2 år siden nedsatte Solberg- regjeringen et Pensjonsutvalg ledet av Kristin Skogen Lund. Utvalgets mandat:
Beskrive pensjonssystemet og evaluere om de langsiktige målene i denne reformen kunne nås
Nødvendigheten av å justere for å sikre pensjonssystemet økonomisk og sosial bærekraft
Utvalget behandlet tre sentrale temaer:
Aldersgrenser, herunder ytterligere forskyvning av tidligste uttakstidspunkt
Alderspensjon til uføre
Regulering av pensjon
Torsdag 16. juni 2022 leverte Pensjonsutvalgets leder Kristin Skogen Lund utvalgets 362 lange utredning (NOU 2022:7- Et forbedret pensjonssystem) til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen. Utvalgets hovedkonklusjon:
Det var behov for pensjonsreformen, og utfordringene som lå til grunn for reformen den gang har blitt større, ikke mindre. Det ses at reformen letter presset på statens finanser på lang sikt, men vil ikke løse alle disse utfordringene alene
Det er noen «sosiale huller» i reformen, og som nødvendiggjør noen justeringer og jevnlige evalueringer
I det følgende gjengis hovedlinjene i utredningen. For mer detaljer, se her.
2. Hvilke tiltak foreslås?
Utvalget foreslår endringer på tre områder for å styrke den sosiale bærekraften:
Økte aldersgrenser
Bedre regulering av minsteytelser
Sikre rimelig utvikling i uføres alderspensjon
Utvalget foreslår ikke endringer i hovedgrepene i pensjonsreformen som reglene for levealdersjustering og fleksibel pensjonering.
3. Hva med sliterne?
Med «sliterne» siktes til de som av ulike årsaker ikke har anledning til å stå så lenge i arbeid at de kan veie opp for effektene av levealdersjusteringen.
Pensjonsutvalgets vurderinger:
Vanskelig å identifisere sliterne til en gruppe og dermed lage treffsikre ordninger
Personer med lange karrierer får god uttelling gjennom «alleårsopptjeningen» i ny folketrygd. Eksempelvis de som bruker 10 år på et utdanningsløp istedenfor å arbeide «straffes» for det, mens de som går tidlig ut i arbeid og har lengre yrkeskarrierer tjener på det
Også personer med lange karrierer ser ut til å jobbe lenger etter reformen
Pensjonssystemet kan ikke løse alle problemer for alle. Vi må ha et generelt system for pensjon, og et mer målrettet system for de som faller utenfor. Vi kan ikke sette pensjonsalderen til en lavere alder bare fordi noen ikke klarer å jobbe lenger.
Andre ytelser i folketrygden skal ta vare på arbeidsledige og personer med helseproblemer.
4. Aldersgrensene
4.1 Aldersgrensene i dag
Pensjonsreformen innebærer at det som følge av at vi stadig lever lenger er nødvendig å øke avgangsalderen for å oppnå like høy alderspensjon som tidligere årskull
Men i pensjonsreformen ble det ikke gjort noe med de formelle aldersgrensene i pensjonssystemet. Dette innebærer en implisitt justering av nødvendig pensjoneringsalder
De formelle grensene (62, 67, 75) ligger fast. I dag er det en nedre grense på 62 år når man tidligst kan starte uttak av alderspensjon, en normgivende aldersgrense på 67 år og en øvre grense for hvor lenge man kan tjene opp til alderspensjon på 75 år
4.2 Gradvis økte aldersgrenser
Utvalget foreslår at aldersgrensene skal øke gradvis for personer født i 1964 eller senere
Økte aldersgrenser er en logisk videreutvikling av den demografiske utviklingen i samfunnet og selve pensjonsreformen
Økningen skal skje i takt med økningen i forventet levealder, slik at yrkesaktive som utsetter avgangen i takt med den økte aldersgrensen får fullt kompensert for virkningen av levealdersjustering
«Normert» eller flytende pensjoneringsalder: Det foreslås en økning i pensjonsalderen med ca. 1 år per hvert 10. årskull. Dette gjøres gradvis fra 2026, dvs. at man øker den nedre pensjonsaldersgrensen med litt over en måned per årskull fremover. Eksempelvis vil en person er født på 1990- tallet få en nedre aldersgrense på noe over 65 år og en normgivende aldersgrense på noe over 70 år
Utvalget antyder at det bør ses på om den nedre aldersgrensen bør økes noe raskere enn de to andre aldersgrensene. Dette fordi det skal være tilstrekkelig pensjon å leve av for dem som velger tidlig pensjonsuttak.
Aldersgrensene for å motta uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og dagpenger økes i takt med grensene i pensjonssystemet. Dette innebærer at man vil kunne få dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd lenger enn til 67 år.
5. Regulering av alderspensjon
Stortinget vedtok i fjor at løpende pensjonsutbetalinger f.o.m 2022 skal reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst
Pensjonsutvalget ser ikke behov for andre endringer i systemet som følge av denne reguleringsendringen, men behov for å endre reguleringen av minsteytelsene.
Utvalget mener prinsipielt at minsteytelsene bør reguleres i takt med den generelle velstandsutviklingen i samfunnet. Det foreslås derfor at minsteytelsene bør reguleres med lønnsveksten. I dag reguleres minsteytelsene jo ut fra lønnsveksten fratrukket levealdersjusteringen.
Minstepensjonsnivåene som sådan foreslås ikke hevet. For det første fordi med en ny regulering vil minsteytelsene jo relativt sett bli gunstigere regulert ut over tid. Videre er det veldig dyrt å heve minstenivåene og heller ikke være særlig målrettet da minstepensjonistene er en veldig sammensatt gruppe (gifte/ enslige, veldig varierende formuessituasjon og økonomiske forutsetninger). Utvalget mener at det da heller bør ses på andre ordninger, som f.eks. en målrettet bostøtteordning for å sikre at de enslige minstepensjonistene som fortsatt kommer for dårlig ut har en forholdsvis rimelig pensjon. For det trede vil en heving av minstepensjonsnivå fort medføre for lite uttelling ved ekstra arbeidsinnsats og at det kan påvirke arbeidsinnsatsen negativt. Videre er det også en regel som i dag sier at for å kunne ta ut pensjon tidlig, må man ha opparbeidet seg tilstrekkelig pensjon til minimum å ha tilsvarende minsteytelsen ved 67 år. Dvs. ved å øke minsteytelsen vil det være færre som har anledning til å gå av fra arbeidslivet tidlig, noe som også vil kunne oppleves som sosialt urettferdig.
6. Alderspensjon til uføre
Utvalget mener uføre må sikres en bedre alderspensjon
«Uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon» (Prp. 130 L (2010-2011))
Utvalgets flertall mener prinsipielt at uføres gjennomsnittlige alderspensjon bør stabiliseres i forhold til arbeidsføres alderspensjon. Men det er jo usikkert hvilken atferd arbeidsføre vil ha i fremtiden: Vil arbeidsføre velge å kompensere fullt ut for levealdersjusteringen ved å jobbe lenger, eller vil noen velge å slutte å jobbe tidligere for å få økt fritid?
Flertallet foreslår å la uføre ha en opptjening frem til 65 år i den nye pensjonsopptjeningsmodellen (i dag opptjenes alderspensjon for uføre frem til 62 år). Som følge av at det er en viss usikkerhet om dette treffer atferdsmønsteret til de arbeidsføre, må aldersgrensen evalueres med jevne mellomrom ca. hvert 10. år og justere treffsikkerheten. Hvis de arbeidsføre ikke kompenseres fullt ut, risikerer man jo at de arbeidsuføres pensjon blir gunstigere enn de arbeidsføres pensjon, og dette mener utvalget vil være uheldig i forhold til arbeidslinja.
Mindretallet foreslår at de arbeidsuføre bør få like høy pensjon som de yrkesaktive, altså opptjening til 67 år og videre til normert aldersgrense etter hvert som den utvikler seg. Kullene fra og med 1964 skal skjermes helt for levealdersjustering.
7. Hva er prislappen?
Utvalgets forslag vil gi en betydelig vekst i folketrygdens utgifter både til alderspensjon og til uføretrygd og andre ytelser
Utvalget anslår utgiftsveksten i 2060 til om lag 20 mrd. 2021- kroner
Det er sammenliknet med hva en videreføring av dagens regler kunne gitt
Utvalget mener dagens regler for minsteytelsene og uføres alderspensjon ikke er bærekraftige.
8. Utredningen er blitt kritisert
Så langt har utvalget fått både ris og ros for utredningen. Kritikken synes først og fremst å gjelde:
Ingen konkrete løsningsforslag for sliterne: Disse er henvist til helserelaterte ytelser, som f.eks. uføretrygd. LO mener at ikke flere skal havne på trygd. LO savner spesialordninger for sliterne, og går derfor inn for å se på muligheter for at sliterne eksempelvis kan få et pensjonstillegg ut fra antall år disse har vært i arbeidslivet
Høyere pensjonsalder kan føre til at bedrifter blir enda mer skeptiske til eldre arbeidskraft i rekrutteringsprosessen
Uføre bør skjermes helt for levealdersjusteringen siden uføre ikke kan kompensere for virkningene med å jobbe videre
Aldersgrensene bør heves raskere og i tråd med den strengere versjonen i de andre nordiske landene
9. Veien videre
Utredningen sendes nå ut på høring. Videre er det opprettet dialog med partiene på Stortinget for videre drøftelser og politisk votering.
Fagbevegelsens pensjonsnettverk «Pensjon for alle» har varslet at de vil legge frem en alternativ rapport over sommeren (trolig august).
Kommentarer