Søk

Etterlattereformen i folketrygden utsettes?

Stortinget vedtok i desember 2020 omfattende endringer i folketrygdens ytelser til etterlatte med ikrafttredelse 1. januar 2023.


Noen av hovedendringene:

  • Gjenlevendepensjon til ektefelle, registrerte partnere og samboere: Erstattes av en tidsbegrenset omstillingsstønad som beregnes etter en fast sats og som skattlegges som arbeidsinntekt. I utgangspunktet kreves at mottakeren er i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet.

  • Barnepensjonen: Erstattes av faste satser, og aldersgrensen for utbetaling heves fra 18 til 20 år.

  • Gjenlevendetillegg og/ eller gjenlevendefordeler til uføretrygd og alderspensjon: Fases gradvis ut. For årskull 1944 og senere vil gjenlevendefordeler i gammel alderspensjon videreføres nominelt, men uten årlige oppreguleringer (det er kun egen opptjent alderspensjon som oppreguleres årlig). For årskull født i 1963 og som har alderspensjon fullt ut etter det nye regelverket, er det vedtatt en noe raskere utfasing ved at tillegget holdes nominelt uendret og blir redusert med økninger i egen alderspensjon som følge av den årlige reguleringen.


Regjeringen varsler nå om at det gjenstår en rekke regelendringer i ulike lover og forskrifter, slik at endringsloven trolig blir forsinket og først trer i kraft 1. januar 2024.


Videre har Regjeringen nå sendt ut et høringsnotat med forslag om bl.a.:


  • korrigeringer i og presiseringer av endringsloven,

  • nærmere detaljer om plikt til arbeid og arbeidsrettet aktivitet for mottakere av omstillingsstønad,

  • sanksjoner ved eventuelle brudd på aktivitetsplikten og

  • reduksjon av omstillingsstønaden på grunnlag av arbeidsinntekt m.m.

Høringsfristen er 13. oktober 2022.


For detaljer, se her