Regjeringen har nå fremlagt følgende forslag om endringer i forbindelse med arbeidsgiveres tjenestepensjonssparing for deg i privat sektor:
1. Pensjonssparing fra første krone
I dag: Arbeidsgivere kan velge om de vil spare fra første krone eller først for inntekt over 1 G, det vil si 106 399 kroner.
Forslaget: Pensjonssparingen starter fra første krone for alle ansatte i privat sektor.
Hvem får forslaget størst konsekvenser for: Denne regelendringen anslås å gi størst økning i pensjonsutgiftene for personer i lavere inntektsgrupper, først og fremst i næringer som vikar og bemanning, personlig tjenesteyting, varehandel og hotell og restaurant, da disse i stor grad har sparing fra 1 G i dag.
Selvstendig næringsdrivende, frilansere osv: I dag kan selvstendig næringsdrivende, frilansere osv. spare frivillig for inntekt fra 1 G opp til 7 G. Regjeringen kommer tilbake med en vurdering av om det også for disse gruppene bør innføres sparingsmulighet fra første krone.
2. Pensjonssparing fra første dag
I dag: Valgfritt for arbeidsgivere om ansatte under 20 år og med under 20 prosent stilling, skal være medlemmer i pensjonsordningen.
Forslaget: Å fjerne gjeldende minstekrav til alder og stillingsbrøk i private tjenestepensjonsordninger og å sette aldersgrensen til 13 år, som i folketrygden. Ansatte får i stedet rett på medlemskap i ordningene når inntekten overstiger grensene for rapporteringspliktig lønn i a- ordningen. Denne grensen er som normalt på 1 000 kroner, men 10 000 kroner for skattefrie organisasjoner mv. En slik innmeldingsplikt vil være relativt enkel å praktisere, samt at tilgang til a-ordningen vil avhjelpe bedriftenes administrative byrder.
Sesongarbeidere: Det foreslås ikke å videreføre dagens egne regler for sesongarbeidere. I dag har sesongarbeidere rett til medlemskap i pensjonsordningen dersom de utfører arbeid for foretaket som til sammen tilsvarer en femdel av full stilling, men det kan likevel fastsettes at sesongarbeidere bare skal tas opp som medlem dersom de i hvert av de siste tre årene har utført arbeid som tilsvarer en femdel av full stilling.
3. Pensjonssparing med minste sparesats på 2 prosent
I dag: Minste sparesats er 2 prosent fra 1 G.
Forslaget: Denne minste sparesats på 2 prosent videreføres også fra første krone.
4. Eksempler
Inntekt på brutto 200 000 kroner (før skatt) i dag og 2 prosent i årlig pensjonssparing: Årlig innbetaling i dag utgjør 1 872 kroner, mot 4 000 kroner med forslaget. Mao. vil beløpet arbeidsgiver sparer i pensjon til deg dobles.
Inntekt på brutto 400 000 kroner (før skatt) i dag og 2 prosent i årlig pensjonssparing: Årlig innbetaling i dag utgjør 5 872 kroner, mot 8 000 kroner med forslaget.
Inntekt på brutto 600 000 kroner (før skatt) i dag og 2 prosent i årlig pensjonssparing: Årlig innbetaling i dag utgjør 9 872 kroner, mot 12 000 kroner med forslaget.
Oppsummert: Eksemplene viser at de med lavest lønn kommer best ut. Er du i tillegg ung (f.eks. 27 år) og pensjonsmidlene plasseres i aksjefond i 40 år til en årlig avkastning på ca. 5,5 prosent, kommer rentesrenteeffekten opp på toppen av arbeidsgivers årlige sparing og kan fort utgjøre 30 000 kroner mer i årlig pensjonsutbetaling (før skatt) fra 67 år til 77 år.
5. Hvorfor kommer forslaget?
Forslaget om de nevnte regelendringene skyldes:
Rimelighetshensyn: All arbeidsinntekt bør i prinsippet genere pensjonsopptjening, og eventuelle grenser bør være rent administrativt begrunnet. En av begrunnelsene for opphevelse av å ikke gi pensjonsopptjening ved korte arbeidsforhold (regelen om minst 12 måneders medlemskap for å ha rett på pensjonskapitalbevis ved fratreden), falt også bort med virkning fra 1. januar 2021 når også små opptjeninger kan samles på egen pensjonskonto.
Hensynet til harmonisering: Forslaget innebærer harmonisering med den reformerte folketrygdens opptjeningsprinsipper, der jo all inntekt skal regnes med og gi alderspensjonsopptjening.
Praktiske hensyn: For tilsynsmyndigheter vil det være mindre krevende å ettergå om regelverket praktiseres riktig.
Hensynet til arbeidslivet: Forslaget utgjør også et viktig tiltak for et mer inkluderende arbeidsliv, samt en styrking av retten til pensjon for unge, deltidsansatte og lavtlønnede.
6. Når forventes forslaget å tre i kraft?
Det legges opp til at de delene av lovforslaget som gjelder pensjon fra første krone og første dag, kan settes i kraft 1. januar 2023. Lovforslaget gir fleksibilitet til å fastsette et annet tidspunkt ved behov, f.eks. en senere ikrafttredelse.
For nærmere detaljer, se her.