I fjor sommer la Pensjonsutvalget frem forslag om justeringer av pensjonsreformen fra 2011. Utvalget foreslo blant annet:
at aldersgrensene skal øke gradvis for personer født i 1964 eller senere
at økningen skal skje i takt med økningen i forventet levealder, slik at yrkesaktive som utsetter avgangen i takt med den økte aldersgrensen får fullt kompensert for virkningen av levealdersjustering
at pensjonsalderen blir «normert» eller flytende: Det ble foreslått en økning i pensjonsalderen med ca. 1 år per hvert 10. årskull. Dette gjøres gradvis fra 2026, dvs. at man øker den nedre pensjonsaldersgrensen med litt over en måned per årskull fremover. Eksempelvis vil en person er født på 1990- tallet få en nedre aldersgrense på noe over 65 år og en normgivende aldersgrense på noe over 70 år
at det bør ses på om den nedre aldersgrensen bør økes noe raskere enn de to andre aldersgrensene. Dette fordi det skal være tilstrekkelig pensjon å leve av for dem som velger tidlig pensjonsuttak.
Regjeringen er enig i hovedtrekkene i Pensjonsutvalgets rapport. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna følger derfor nå opp Pensjonsutvalgets arbeid med en stortingsmelding om pensjon som skal sikre et mer sosialt pensjonssystem som står seg over tid, gir trygghet for folks pensjon og anstendig opptjening for alle. Det betyr at aldersgrensene bør økes gradvis for å sikre et fremtidig bærekraftig pensjonssystem.
De fire største arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene ble informert om regjeringens arbeid med en stortingsmelding om pensjon denne uka. Det satses på et bredt forlik om ny pensjonsreform i Stortinget. Trolig står det mer om nyanser enn stor uenighet mellom de ulike politiske partiene.
Les mer her.
Comments