top of page
Søk

Økt offentlig tjenestepensjon for 1954-62- årskullene?



Regjeringen fremla fredag 15.12.2023 forslag om å gjøre endringer i lov om Statens Pensjonskasse og enkelte andre lover med medlemskap i Statens Pensjonskasse.


Endringsforslagene kommer for å styrke insentivet til å jobbe lenger i offentlig sektor for deg som er født i 1954- 1962. I tråd med pensjonsreformens arbeidslinje vil det si at det skal bli mer lønnsomt å jobbe lenger i offentlig sektor utover 67 år enn det er i dag.


1.    Generelt


I 2018 vedtok Stortinget nye pensjonsregler for offentlig ansatte som er født i 1963 eller senere. Det innebærer at den årlige tjenestepensjonen blir lavere om disse årskullene går av tidligere med pensjon, og at pensjonen øker jo lenger disse står i arbeid (tilsvarende som for ansatte i privat sektor).

 

For offentlig ansatte som er født 1954–1962 gjelder fremdeles brutto- ordningen, der årlig samlet tjenestepensjon i liten grad henger sammen med hvor lenge du står i jobb.

 

Med endringen foreslår regjeringen nå at du som er født mellom 1954 og 1962 og som jobber etter at du har kompensert for levealdersjusteringen, får økt din tjenestepensjon i forhold til dagens regler.

 

Endringsforslaget har ikke vært på høring, ikke minst som følge av at saken er godt opplyst gjennom tidligere behandlinger på Stortinget.

 

2.    Regjeringens forslag

 

Regjeringen foreslår følgende:

  • En justering i regelverket for levealdersjustering av alderspensjon (brutto tjenestepensjon), som skal samordnes med ny folketrygd for personer født i årene fra 1954 til og med 1962.

  • Justeringen og dermed økt tjenestepensjon skjer først etter at det enkelte årskull mellom 1954 og 1962 har kompensert for levealdersjusteringen.

  • At nedre grense på delingstallene ved utregningen av brutto alderspensjon som skal samordnes med ny folketrygd, blir opphevet.

  • Endringen vil styrke insentivet til utsatt avgang fra arbeidslivet i perioden der delingstallet er lavere enn 13,42.

3.    Hvorfor bare årskullene 1954- 1962?


Departementets vurdering er at regelverket ikke bør endres for personer født før 1954. Dette fordi:


  • 1953-kullet fyller 71 år i 2024. Aldersgrensen i offentlig sektor er 70 år og det er svært få som står i ordinær jobb i offentlig sektor etter 70 år.

  • De som jobber i offentlig sektor etter 70 år, jobber hovedsakelig på pensjonistvilkår, eller kan benytte seg av arbeid på pensjonistvilkår, og hvor en ikke meldes inn i pensjonsordningen. Slikt arbeid påvirker derfor ikke beregningen av tjenestepensjonen, og pensjonsreglene svekker dermed ikke arbeidsinsentivene.

  • Å endre regelverket for denne gruppen, vil følgelig ha en svært beskjeden effekt på arbeidstilbudet.


Departementets vurdering om å endre regelverket for årskullene 1954- 1962 er:


  • Mange personer født mellom 1954 og 1962 er fremdeles i jobb, og kan velge å stå lenger dersom de får bedre uttelling for dette. Endret regelverk som forsterker arbeidsinsentivene for denne gruppen vil være mer i tråd med Stortingets anmodning.

  • Levealdersjusteringen virker sterkere i ny alderspensjon enn i gammel alderspensjon, men at dette må ses i sammenheng med at alleårsopptjeningen i ny alderspensjon bidrar til at det er enklere å motvirke effekten av levealdersjustering ved å stå lenger i arbeid.

  • Offentlig ansatte født i perioden 1954–1962 er i tråd med avtalen fra 2018 og Stortingets etterfølgende vedtak, i gradvis større grad omfattet av denne sterkere levealdersjusteringen i ny alderspensjon fra folketrygden. Opptjening av tjenestepensjon skjer imidlertid i sin helhet i en modell der man ikke får opptjening utover 30 år. I tillegg er denne tjenestepensjonen en bruttopensjon, der økt opptjening i folketrygden også gir økt samordningsfradrag, slik at samlet årlig pensjon i hovedsak ikke påvirkes av folketrygdens nye opptjeningsmodell. Det kan derfor argumenteres for at offentlig ansatte født 1954–1962 får ulempene med sterkere levealdersjustering, og at tjenestepensjonsordningen motvirker fordelene med en opptjeningsmodell der det er enklere å kompensere for levealdersjusteringen.

  • Fra og med 1963-kullet vil det bli langt gunstigere å stå i jobb til ordinær aldersgrense og utover denne. For dem som står svært lenge i jobb, til 70 år eller lenger, blir det svært store forskjeller i pensjonsnivåene mellom 1962- og 1963-kullet.

  • Å fjerne den særskilte nedre grensen på delingstallet ved beregning av den delen av brutto alderspensjon med sterkere levealdersjustering, dvs. den delen som levealdersjusteres med delingstall og som samordnes med ny alderspensjon fra folketrygden, vil styrke arbeidsinsentivene til årskullene som gradvis blir berørt av den sterkere levealdersjusteringen. En slik regelendring svarer dermed på Stortingets anmodning. Dette vil innføre full fleksibilitet etter 67 år, der tjenestepensjonen blir høyere jo senere den tas ut, for den delen av tjenestepensjonen som er knyttet til ny alderspensjon fra folketrygden. Med en slik løsning vil fleksibiliteten fases gradvis inn fra og med 1954-kullet, og vil gjelde 90 prosent av pensjonen for 1962-kullet, slik at man får en gradvis overgang til de nye reglene som gjelder fullt fra og med 1963-kullet.

  • Departementet har lagt vekt på at mange blant 1954–1962-  kullene fortsatt står i jobb og kan forlenge sin arbeidsinnsats i offentlig sektor dersom den pensjonsmessige uttellingen blir bedre, også i høy alder. Etter en samlet vurdering foreslår derfor departementet å øke uttellingen for den delen av tjenestepensjonen som samordnes med ny alderspensjon fra folketrygden og som levealdersjusteres med delingstall. Departementet foreslår derfor at begrensingen på justerings-tallet som avledes av delingstall oppheves.

4.    Hvilke effekter får endringen for den enkelte?


Hvor store konsekvenser forslaget vil ha for den enkelte vil særlig avhenge av:

  • fødselsår,

  • lønnsnivå,

  • tjenestetid og

  • opptjening i folketrygden vil ha betydning


Det er særlig personer med høyt pensjonsgrunnlag som har en stor andel av samlet pensjon fra tjenestepensjonsordningen. For personer med gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag, vil typisk tjenestepensjonen ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet utgjøre 12–16 prosentpoeng av kompensasjonsgraden ved avgang ved alderen hvor det er kompensert for effekten av levealdersjusteringen. For de som står i jobb i offentlig sektor etter denne alderen, vil tjenestepensjonens andel av samlet pensjon reduseres og folketrygdens andel øke.


Med forslaget vil tjenestepensjonen reduseres mindre ved utsatt uttak etter at det fullt ut er kompensert for effekten av levealdersjusteringen, enn det som følger av gjeldende regler, og i større grad for de yngste årskullene enn de eldste.


Økningen i tjenestepensjon med forslaget blir størst for de yngre årskullene ved at forslaget berører en større andel av samlet pensjon.


Les mer her.

bottom of page